Ketil Bjørnstad — Sommernatt Ved Fjorden (By The Fjord) songtekst en vertaling
De pagina bevat de songtekst en de Nederlandse vertaling voor het nummer "Sommernatt Ved Fjorden (By The Fjord)" van Ketil Bjørnstad.
Songteksten
Jæger ror
og Oda sitter foran
i en pram som de har tatt
Jeg står ved vinduet inatt
og en fiol er min trøst
Snart vil sommervinden varsle høst
Men lyset er i nord
Vær velsignet du som ror
Båten glir
Nå slipper Jæger årene
og strekker seg langt frem
Hun tar hans hånd, den er hans hjem
Hun ler, jeg ser at en pram
vender nesen ned så blygt i skam
for det som skjer ombord
og de feberhete ord
Noe skjer
Han ligger der med hodet i
min søsters mørke fang
en svarttrost vekker oss med sang
enliten båt glir avsted
mellom natt og dag i fjordens led
ved Hvitsten der vi bor
Jæger retter seg og ror
Nok en natt
er over, lyset kommer brått
Min søster er litt trett
Et dampskip fløyter, han ror rett
mot dette hus, det var alt
og jeg skjelver, det er ganske kaldt
men Oda Lasson ler
mot sin bleke kavaler
Båten blir
fortøyd til bryggen nedenfor
mitt vindu, de står opp
Han prøver løfte hennes kropp
Han elsker alt det hun er
Men han skjønner at han er for nær
Han kysser hennes hår.
Solen kommer, og han går
Songtekstvertaling
Jager roer
en Oda zit vooraan.
in een kinderwagen die zij hebben genomen
Ik sta bij het raam vanavond.
en een viooltje is mijn troost
Binnenkort zal de zomerwind de herfst waarschuwen.
Maar het licht is in het noorden
Wees gezegend als een helm.
De boot glijdt
Nu laten de jagers de jaren vallen.
en reikt ver vooruit
Ze pakt zijn hand, het is zijn thuis.
Ze lacht, Ik zie dat een kinderwagen
zet zijn neus zo bot neer in schaamte
voor wat er aan boord gebeurt
en de koortsachtige woorden
Er gebeurt iets.
Hij ligt daar met zijn hoofd in
de donkere schoot van mijn zus.
een merel maakt ons wakker met zang.
enliten boat slides off
tussen nacht en dag in de fjord leidde
bij de witte steen waar we wonen
Hunter richt zich en roer
Een andere nacht
is voorbij, het licht komt abrupt
Mijn zus is een beetje moe.
Een stoomschip fluit, hij stuurt rechts
tegen dit huis, dat was alles
en ik beef, het is vrij koud
maar Oda Lasson lacht
tegen zijn bleke cavalerie
De boot wordt
afgemeerd naar de pier beneden
mijn raam, ze staan op.
Hij probeert haar lichaam op te tillen.
Hij houdt van alles wat ze is.
Maar hij beseft dat hij te dichtbij is.
Hij kust haar haar.
De zon komt en hij gaat