John Olav Nilsen — Bensinbarn songtekst en vertaling
De pagina bevat de songtekst en de Nederlandse vertaling voor het nummer "Bensinbarn" van John Olav Nilsen.
Songteksten
Eg var vel bare et barn
Når de sa «vær en mann»
Begravde min uskyldighet
Aleine i en trappeoppgang
Var en forferdelig sommer
Mammas lillegutt, han ble et monster
Eg bare gjorde mitt
Ti år med høst i hodet ditt
Stedet du bor e blitt en måte å tenke på
Ka e det du tenker på når du står der og venter på
Noen skal komme og gjøre grønne øyne blå
Betongen skal bli i farger når vi e ferdig vi så
Ser du lyset, eller snør det i april?
Betaler med kroppen for å føle meg fri
Så eg skriker, eg har ingenting å si
Og eg vil bare være, eg har ingenting å bli
Fikk du aldri leke ferdig, blir du aldri ferdig?
Eg har noen fyrstikker og du har litt liv
Eg tok på deg og du tok meg på ordet
Vi ville bare være og no brenner hele skogen
Kanskje var det faren, trolig var det moren
Sporene blir lest og svarene forsvinner helt
Folk som skinner, ja som skinner som oss
Må forsvinne, vil forsvinne
Folk som skinner, ja som skinner som meg
Vil forsvinne, må forsvinne
Ser du lyset, eller snør det i april?
Betaler med kroppen for å føle deg fri
Så du skriker, du har ingenting å si
Du vil bare være, du har ingenting å gi
Bensinbarn, bensinbarn, bensinbarn
Og de brenner, de brenner opp
Songtekstvertaling
Ik was nog maar een kind.
Toen ze zeiden: "wees een man»
Mijn onkwetsbaarheid begraven
Aleine in een trappenhuis
Het Was een vreselijke zomer.
Mama ' s lilligutt, hij werd een monster
Ik heb net mijn
Tien jaar oogst in je hoofd
De plek waar je woont en een manier van denken worden
Waar denk je aan als je daar staat te wachten?
Iemand moet komen en groene ogen Blauw maken.
Het beton zou kleur moeten krijgen als we klaar zijn.
Zie je het licht, of sneeuwt het in april?
Betalen met het lichaam om zich vrij te voelen
Dus ik schreeuw, ik heb niets te zeggen
En Ik wil gewoon, Ik heb niets om te blijven
Ben je nooit klaar geweest?
Ik heb lucifers en jij hebt wat leven.
Ik trok je aan en je nam me aan op het woord
We wilden gewoon zijn en niet het hele bos verbranden.
Misschien was het de vader, waarschijnlijk de moeder.
De nummers worden gelezen en de antwoorden verdwijnen volledig
Mensen die schitteren, ja die schitteren zoals wij
Moet verdwijnen, zal verdwijnen
Mensen die schitteren, ja die schitteren zoals ik
Zal verdwijnen, moet verdwijnen
Zie je het licht, of sneeuwt het in april?
Betalen met het lichaam om zich vrij te voelen
Dus je schreeuwt, je hebt niets te zeggen.
Je wilt gewoon zijn, je hebt niets te geven.
Benzinekinderen, benzinekinderen, benzinekinderen
En ze branden, ze branden op.