Koldbrann — Drammen songtekst en vertaling
De pagina bevat de songtekst en de Nederlandse vertaling voor het nummer "Drammen" van Koldbrann.
Songteksten
Kommunegrå dis, bekmørk november
Innestengte landskap i enden av tunnelen
På bar bakke, i søken av en retning
En lemlesta sjanse til livet
Den ene, og de fireogfemti tusen
på sjølsamme brustein og betong
Søvngjengere av det sivile tyranni
i repeterende mønstre, driver forbi
Drømmer satt på vent
Det knuste speil, ensomhetens elv
Drabantens kalde kolosser
skinner som et mausoleum
Sjølpålagt isolasjon
Vekk fra de årelatte gater
Med alle fluktveier gjenmurt
Grønland seksogtredve
Led meg motstrøms
til skyggesidens bredder
til Landfalls lønndommer
La oss gå ned i de mørke kamre
og aldri igjen bli funnet
Inn i Slottet fra Drammen
Skåret inn til beinet
En eim av jordslag og kjønn
Revet fra fatning
i dårlig rus og dårlig stemning
Av fri vilje, i fritt forfall
la oss vike for kunsten
Uhellige stimuli, hatets ildspåsetter
Destruksjon på resept
Med uskyld spredt for alle vinder
Med enspora metall i utakt med tida
Med obskure riff fra helvete
meisla ut av Dyret i oss
English
Municipal gray haze, pitch dark November
Enclosed landscapes at the end of the tunnel
On bare ground, in search of a direction
A mutilated chance to life
The one, and the fifty-four thousand
one selfsame cobblestone and concrete
Sleepwalkers of the civil tyranny
in repeating patterns, drifting past
Dreams put on hold
The broken mirror, river of solitude
Suburban cold colossuses
shine like a mausoleum
Self-imposed isolation
Away from the bloodlet streets
With all escape routes shut
Grønland thirty-six
Lead me against the current
to the shores of the dark side
to the secrets of Landfall
Let’s go down to the dark chambers
and never again be found
Into the Castle from Drammen
Cut to the bone
A stench of mildew and pudendum
Torn from sound thought
in bad intoxication and bad mood
Of free will, in free decay
Let’s give way to the art
Uholy stimuli, arsonist of hate
Prescribed destruction
With all innocence scattered
With narrow-minded metal out of touch with time
With obscure riffs from hell
chiseled out by the Beast within us
Songtekstvertaling
Gemeente grijze nevel, donker november
Afgesloten landschap aan het einde van de tunnel
Op kale grond, in de zoektocht naar één richting
Een verminkte kans op leven
De een, en de vier en vijftigduizend
op dezelfde borstel en beton
Slaapwandelaars van burgerlijke tirannie
in repetitieve patronen, zwerft voorbij
Dromen in de wacht gezet
De gebroken spiegel, de rivier van eenzaamheid
De koude kolos van de Draak
schijnt als een mausoleum.
Zelf aangebrachte isolatie
Weg van de vlakke straten
Met alle ontsnappingsroutes opnieuw geschilderd
Groenland 46
Leid me tegenstroom
naar de breedte van de schaduwzijde
aan de Landval betaal rechters
Laten we naar de donkere kamers gaan.
en nooit meer gevonden worden
In het kasteel van Drammen
Tot op het bot gesneden
Een vleugje van lagen van aarde en geslacht
Verscheurd van kalmte
in slechte roes en slecht humeur
Van vrije wil, in vrij verval
laten we plaats maken voor kunst.
Onheilige stimuli, haat woeste branden
Vernietiging op doktersvoorschrift
Met onschuld verspreid over alle winden
Met enspora metaal in strijd met tida
Met obscure riffs uit de hel
meisla uit het beest in ons
Engels
Gemeentelijke grijze nevel, pikdonker November
Afgesloten Landschappen aan het einde van de tunnel
Op de grond, op zoek naar een richting
Een verminkte kans op leven
De ene, en de 54.000
een zelfbenoemde kalksteen en beton
Slaapwandelaars van de burgerlijke tirannie
in herhaling patronen, drijvend voorbij
Dromen in de wacht gezet
De gebroken spiegel, rivier van eenzaamheid
Colossussen voorsteden
glans als een mausoleum
Zelf opgelegde isolatie
Weg van de straten van bloodlet
Alle vluchtwegen zijn afgesloten.
Groenland 36
Leid me tegen de stroom in.
naar de kusten van de donkere kant
op de geheimen van de val
Laten we naar de donkere kamers gaan.
en nooit meer gevonden worden
In het kasteel van Drammen
Tot op het bot gesneden
Een stank van schimmel en puddendum
Doorn van sound thought
in slechte roes en slecht humeur
Van vrije wil, in vrij verval
Laten we plaats maken voor de kunst.
Uholy stimuli, brandstichter van haat
Voorgeschreven vernietiging
Met alle onschuld verspreid
Met bekrompen metaal uit contact met de tijd
Met obscure riffs uit de hel
gebeiteld door het beest in ons